Feeds:
Innlegg
Kommentarer
Illustrasjon av Johan Turi som viser kløvraid

Illustrasjon av Johan Turi, "Kløvraid".

Den første boka skrevet av en same på samisk kom for ca 100 år siden i 1910. Den heter Muitalus sámiid birra. Forfatteren var samen Johan Turi. Boka handler om reindriftsamenes liv. Til 100-årsjubileet i 2010 ble boka trykket opp igjen på samisk og i 2011 kommer den for første gang i norsk oversettelse. Johan Turi har også laget illustrasjonene i boka. De tolv illustrasjonene i den første utgaven viser forskjellige typiske hendelser i reindriftsamenes liv i løpet av et år.
I denne oppgaven skal elevene lage en illustrasjon som viser hvordan reindrift foregår.
Johan Turi brukte en form for stempeltrykk i sine tegnede illustrasjoner for å fremstille reinflokker. Elevene skal først undersøke hvordan reinsdyr ser ut og noen eksempler på hvordan de er fremstilt i kunsten. De skal lage et stempel av ett reinsdyr som de skal bruke til å trykke en hel reinflokk med. Annet som kan tegnes i illustrasjonen er mennesker, hunder, sleder, naturen rundt og andre dyr som for eksempel ulv. Da Johan Turi skrev sin bok for 100 år siden var bilen så vidt oppfunnet. I dag bruker samene snøskuter, terrengbil og helikopter i reindrifta.

Oppgaven kan tilpasses forskjellige trinn i grunnskolen i faget Kunst & håndverk, og gjerne utvides tverrfaglig med Naturfag.

Informasjon til læreren: illustrasjon_SamiskReindrift_JohanTuri_lærer
Om Johan Turi og Muitalus sámiid birra: illustrasjon_SamiskReindrift_omJohanTuri
Oppgavetekst «Illustrasjoner med motiver fra samisk reindrift»: illustrasjon_SamiskReindrift_JohanTuri_oppgavetekst

[NS]

NFM Oslo. Sami pewter embroidery ornamentation for collar. Southern Sami:  Trøndelag, Norway & Härjedalen, Berg, Storsjö, Sweden
Sørsamisk tinntrådbroderi.
Bilde fra saamiblog.

I denne oppgaven skal eleven utvikle sitt eget motiv som skal utføres i leggsøm. Leggsøm er broderiteknikken som brukes i det sørsamiske tinntrådbroderiet. Elevene skal forenkle, stilisere eller abstrahere et motiv de velger selv ut fra egne interesser.
Læreren må bestemme hvilket produkt broderiet skal brukes på: kaffepose, anheng eller annet.
Læreren må også bestemme hvilke materialer som skal brukes som dekortråd: tinntråd, perler, ulltråd og underlag: ullstoff eller skinn.

Oppgaven forholder seg til kompetansemål for Kunst & håndverk, etter 10. årstrinn.

Oppgaveteksten: Utvikling av eget broderimotiv for leggsøm inspirert av sørsamisk tinntrådbroderi.

Oppgaven passer å brukes sammen med oppgaven Kaffepose med tinntrådbroderi : https://samiskkunstkultursamfunn.wordpress.com/2010/05/31/oppgavekaffepose-med-tinntradbroderi/

Tomas Colbengtson er billedkunstner og glasskulptør med sørsamiske røtter. I Colbengtsons glasskulpturer, tar han i bruk graal-teknikken og trykker samiske motiver i glasset ved bruk av silketrykk. Motivene er gamle fotografier og bilder fra sørsamisk ornamentikk. På denne måten er han med på å føre tradisjonen i duodji i nye, spennende retninger.

Skjermbilde hentet fra http://www.samiskkunstnersenter.no, Foto: Nils Agdler

Graal-teknikken er en lang og komplisert teknikk. Flere lag med glass legges over hvert glassemne.  Glasset kan varmes opp og kjøles ned opptil flere ganger, noe som forårsaker store spenninger i glasset. Mellom glasslagene trykker han fotografiene med silketrykkteknikk.

Tomas Colbengtson er født og oppvokst med en samisk slekt i Tärnaby i Sverige. Han underviser på Konstfack i Stockholm, og i tillegg til å lage glasskulpturer i graal-teknikk, jobber han også med grafikk, maleri og digitale teknikker.

Oppgave:

Denne oppgaven går ut på å jobbe med mønsterbygging i tekstiltrykk med utgangspunkt i samiske symboler. Elevene skal finne et symbol fra samisk ornamentikk og forenkle/stilisere symbolet, deretter bygge videre på til et mønster ved hjelp av billedbehandlingsprogrammet Gimp. Så skal elevene trykke på tekstil med sjablonger de utformet i Gimp.

Last ned oppgaven her. Last ned trinn for trinn-utførelse med bilder og forklaring på mønsterbyggingen i dokumentet ”Mønsterbygging: Prosess og bilder”.

KSS

"Mann med rein", tresnitt. Foto: Skjermbilde fra nettsiden http://www.artnet.com, hentet 25.6.2011

John Andreas Savio er norges mest kjente samiske billedkunstner. Han var den første same som tok utdannelse innen billedkunst på Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) i Kristiania, og den første same som fikk sin egen utstilling på Nasjonalgalleriet. I 1936 hadde han en separat utstilling i Paris.

Savio ble født 28. januar 1902 i Bugøyfjord ikke langt fra Kirkenes, og ble foreldreløs allerede som treåring. Han flyttet til sine velstående besteforeldre, som sørget for en god oppvekst. Tidlig fant han ut at han ville bli kunstner. Som kunstner arbeidet han mye, men fikk ikke solgt nok til å leve av kunsten. Han reiste mye både innenlands og utenlands for å hente inspirasjon, og levde et fattig liv, fra hånd til munn. Han døde 13. april 1938 på Ullevål sykehus av tuberkolose. Først etter hans død begynte interessen for hans arbeider å våkne. Hans arbeider var i hovedsak lagd i tresnitt, men også  linosnitt, tegninger, malerier og akvareller.

"Okto" (alene), tresnitt. Foto: Skjermbilde fra nettsiden http://www.gwpa.no, hentet 25.6.2011

Med enkle, presise midler beskriver Savio landskapet, vidda, den ensomme samen i pakt med naturen, reinen, truende krefter; brennevinet, ulven og døden. På sin måte viste han verden samefolket.

 «Okto» er et typisk motiv i Savios kunst og et godt eksempel på samspillet mellom dyr og natur. Savio utmerket seg som en dyktig grafiker, han utnyttet platens mange muligheter, og evnet å skape dybde, stemning og struktur i bildene sine.

Stemningen og formene i motivene hans kan minne mye om Edvard Munchs bilder. John Savio ble kalt «Finnmarkens Munch», og her kan man i undervisningssituasjon samtale om likheter og ulikheter i Savios og Munchs bilder. For teoretisk stoff til en bildeanalyse, se innlegget: «Oppgave Billedanalyse».

(KSS)

Under den samiske temauken ved Store Bergan skole jobbet elevene med oppgaven MysaemienSijte.  En oppgave om arkitektur, utført  i Google SketchUp, der utgangspunktet er et nytt bygg for Saemien Sijte – Sørsamisk museum og kultursenter  på Snåsa.  Her presenterer vi noen av resultatene:

MySaemienSijte

MySaemienSijte

MySaemienSitje

Elevarbeider; MySaemienSitje. Foto: Anita Dahl Jørgensen

Fredag 11. februar var lærere fra Sandefjordskolene samlet ved Store Bergan skole, i anledning en seminardag viet det samiske innholdet i Kunnskapsløftet. Bakgrunnen for seminaret er et samarbeid mellom Store Bergan skole og Høgskolen i Oslo v/Avdeling for estetiske fag og Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier. Målet var å formidle fagstoff og oppgaver, samt å motivere til å sette dette innholdet ut i praksis.  Store Bergan skole gjennomførte i uke 6 en temauke der kompetansemålene med samisk innhold og oppgaver i denne bloggen var det sentrale. Elevene på 6. trinn jobbet blant annet med oppgaver som MySaemienSijte, Kaffepose med tinntrådbroderi og lassokasting,  Flettesnor med 4 tråder og 3 farger og ornamentikk/treskjering. Bidos (samisk gryterett med reinsdyrkjøtt) og moltefromage sto på programmet i mat og helse . Temauken ble innledet med et forseminar, der lærerne ved skolen fikk en innføring i oppgaver som skulle gjennomføres i løpet av de fem dagene.

Seminaret bød på en generell innledning om det samiske innholdet i Kunnskapsløftet: Hvorfor skal vi arbeide med tema samer og samisk i skolen? og Samisk før-kristen religion v/ førstelektor Beate Børresen, Ornamentikk v/Kari Saasen Strand, presentasjon av blogg og oppgaver ved Tina Tvedt og Arbeid med bilder i RLE v/førstelektor Geir Winje. Anita Dahl Jørgensen og Eva  Marie Lillås, lærere ved Store Bergan skole,  presenterte sine erfaringer fra arbeidet med elevene.

Dette har vært et spennende prosjekt. Intensjonen har vært å formidle mulighetene og verdien i hva det samiske innholdet i Kunnskapsløftet kan tilføre undervisningen.

Du kan lese mer om den samiske temauken  i Sandefjords blad. Her kan du se bilder.

Del&Bruk presenterer noen av lærerne ved Storebergan skole deler av undervisningsopplegget de laget til temauken.

«Gierdu – bevegelser i samisk kunstverden» er en vandreutstilling som ble presentert i ulike byer i Nord-Norge i regi av Samorganisasjonen for kunstformidling i Nord-Norge (SKINN) med kunstverk fra RiddoDuottarMuseat (RDM). 23 kunstnere fra den samiske kunstverdenen stilte ut verkene sine. Utstillingen viste et bredt spekter av uttrykksformer og kunstneriske arbeidsmåter, både video, skulptur, foto og maleri.

Denne oppgaven tar utgangspunkt i billedkunstnere fra utstillingen Gierdu. Elevene tar i bruk metoder for bildeanalyse, hvor de beskriver og tolker bildet (se oppgave). Elevene deles inn i grupper med ulike billedkunstnere fra utstillingen. Oppgaven presenteres for de andre i klassen. Kompetansemål kan tilpasses de forskjellige trinn. Oppgaven kan også lages tverrfaglig ved å knytte den til for eksempel samfunnsfag.

Last ned oppgave bildeanalyse.

[KSS]