Oppgave: Illustrasjoner med motiver fra samisk reindrift

Illustrasjon av Johan Turi, "Kløvraid".

Den første boka skrevet av en same på samisk kom for ca 100 år siden i 1910. Den heter Muitalus sámiid birra. Forfatteren var samen Johan Turi. Boka handler om reindriftsamenes liv. Til 100-årsjubileet i 2010 ble boka trykket opp igjen på samisk og i 2011 kommer den for første gang i norsk oversettelse. Johan Turi har også laget illustrasjonene i boka. De tolv illustrasjonene i den første utgaven viser forskjellige typiske hendelser i reindriftsamenes liv i løpet av et år.
I denne oppgaven skal elevene lage en illustrasjon som viser hvordan reindrift foregår.
Johan Turi brukte en form for stempeltrykk i sine tegnede illustrasjoner for å fremstille reinflokker. Elevene skal først undersøke hvordan reinsdyr ser ut og noen eksempler på hvordan de er fremstilt i kunsten. De skal lage et stempel av ett reinsdyr som de skal bruke til å trykke en hel reinflokk med. Annet som kan tegnes i illustrasjonen er mennesker, hunder, sleder, naturen rundt og andre dyr som for eksempel ulv. Da Johan Turi skrev sin bok for 100 år siden var bilen så vidt oppfunnet. I dag bruker samene snøskuter, terrengbil og helikopter i reindrifta.

Oppgaven kan tilpasses forskjellige trinn i grunnskolen i faget Kunst & håndverk, og gjerne utvides tverrfaglig med Naturfag.

Informasjon til læreren: illustrasjon_SamiskReindrift_JohanTuri_lærer
Om Johan Turi og Muitalus sámiid birra: illustrasjon_SamiskReindrift_omJohanTuri
Oppgavetekst «Illustrasjoner med motiver fra samisk reindrift»: illustrasjon_SamiskReindrift_JohanTuri_oppgavetekst

[NS]

Read Full Post »

Bok: Samiske sjamaner – religion og helbredelse

Om forfatteren Brita Pollan er cand.philol. fra 1989 med avhandlingen Sjamanistiske trekk i samiske eventyr : en religionshistorisk eventyrforståelse. Hennes spesialområde er religionspsykologi og samisk religion.

 
I 1993 kom Brita Pollan med boka Samiske sjamaner: religion og helbredelse.
Denne boka kan du lese som e-bok hos Nasjonalbiblioteket HER.

Man kan følge beretninger om sjamanistiske helbredelser hos samene gjennom et tidsrom på ca. 900 år. Det er uttrykk for en stabil praksis og en stabil fortolkningstradisjon. Denne stabiliteten er opprettholdt gjennom en muntlig tradisjon, og ført videre i arv mellom generasjoner.

Forfatter: Brita Pollan
Tittel: Samiske sjamaner – religion og helbredelse
Forlag:  Gyldendal Norsk forlag
År: 1993
ISBN: 82-05-21558-8

Se også  kapittel 12 om «Sjamanisme og helbredelse. Et historisk perspektiv» i NOU 1995: 6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge. Dette kapittelet bygger på opplysninger fra Pollan og Aage Solbakk. 
En fin nettutstilling om Samisk religion og tro, fra Varanger samiske museum finner du HER.

[NSVE]

Read Full Post »

Bok: Samiske beretninger

Boka består av et utvalg fra J.K. Qvigstads Samiske eventyr og sagn I-IV fra 1927-1929. Innledning, kommentarer og språklig bearbeidelse ved Brita Pollan.

Om J.K. Qvigstad
Just Knud Qvigstad (1853-1957) var lærer, filolog, folklorist og sameforsker. I 1878 lærte Qvigstad samisk av Lars Hætta, som da hadde sonet dommen etter Kautokeinoopprøret i 1852 og nå arbeidet med å oversette Bibelen til samisk. 
Etterhvert starter Qvigstad sin innsamling av samisk fortellertradisjon, og i 1885 kom den første samlingen av eventyr og sagn.
I 1920 ble Qvigstad statsstipendiat, og kunne med full lønn som fristilt rektor frå lærerskolen i Tromsø vie seg til studium av samisk kultur og historie, og til den lingvistiske forskninga si innenfor finsk, kvensk og samisk.
I årene 1927-29 kom hans store 4-bindsutgave, Samiske eventyr og sagn I-IV, som inneholdt 675 fortellinger på norsk og på samisk. Materialet var ordnet etter geografisk innsamlingsområde og etter mønster av andre vitenskaplige eventyrsamlinger, som f.eks. brødrene Grimms. Språket var tørt og boklig.
I Gavnos finner du et av eventyrene «Fiske i sajve-sjøen» (side 30), gjenfortalt av Kristi Birkeland.

Pollans bearbeiding
Brita Pollan har gjort et utvalg på 226 fortellinger ut fra et ønske om å formidle bredden i materialet og å vise fortellingene som fortellerkunst.
Hun har gitt fortellingene ny oppdatert norsk språkdrakt.
Hun har også satt fortellingene inn i en konstruert fiktiv ramme som bygger på kunnskap om samisk kultur. Hun har brukt den sjamanistiske tromma og dens oppdeling av verden i tre som mal for sin inndeling av fortellingene. De tre gruppene:

• Oververden. Historier fra en fremmed verden.
• Midtverden. Historier fra den nære verden.
• Underverden. Historier om døde.

Tittel: Samiske beretninger – I utvalg fra J.K.Qvigstads Samiske eventyr og sagn I-IV, 1927-1929
Redaktør: Brita Pollan
Serie: Aschehoug tradisjon
Forlag: H. Aschehoug Co
År: 1997, 2005
ISBN: 82-03-18918-0

[NSVE]

Read Full Post »

Bok: Vad vet jag om Samerna

Boka er utgitt på svensk av forlaget Alhambra. Den inngår i serien Alhambras Pocket Encyklopedi, en faktaserie i pocketformat som startet i Frankriket i 1941, Que sais-je? , og som pr i dag har 3000 titler. Ca 90 av disse er oversatt til svensk, blant annet Christian Mériots bok om samene. Christian Mériot er etnolog med samisk kultur som spesialfelt. Boka finner du på forlaget HER, til salgs HER.

Levnadsförhållanden, kost, sociala förhållanden, familjeorganisation, religiösa trosåskådningar behandlas ur alla tänkbara aspekter, historiska lika väl som samtida. Här saknas varken kampen om Altavatn eller detaljerade redogörelser för de nordiska regeringarnas hållning i olika frågor. (Sitat fra Eva Kärfves anmeldelse av boka.)

Tittel:  Samerna
Serie: Vad vet jag om-. Alhambras pocket encyklopedi
Forfatter: Mériot, Christian
Forlag: ALHAMBRA, Sverige
År: 1994
ISBN10: 9187680602
ISBN13: 9789187680601

[NSVE]

Read Full Post »

Bok og musikk: Suga suga su

Cdomslag

Suga suga su er en bok for barn, på nordsamisk. Å leke og lære med musikk, rytme og bevegelse er naturlig og morsomt. I boken finner du sanger, fortellinger, ordspråk, leker og andre spennende ting. Boken passer bra i barnehager og er et velegnet læremiddel i musikkfaget i skolen.

Tittel: Suga suga su
Forfatter: Elisabeth Utsi Gaup
Utgiver: Dat – samisk bokforlag og bokselskap,
År: 1989 (3. opplag 1997)
ISBN 82 90625 07 3

Forlagets nettadresse: http://www.dat.net/
Boka:  http://www.dat.net/books.html#sss

Kassett/cd/nedlastning:
Et utvalg på 16 sanger fra boka kom i 1989 på kasset og på cd i 2001.
Catarina Utsi og Åsa Blind synger, rimer og leker med ord og rytmer på nordsamisk. Vardagsgruppen, kjente utgivere av barnemusikk i Sverige, er med som musikere og har produsert denne utgivelsen.

Du kan kjøpe cden HER.
Du kan også høre smakebiter og laste ned enkeltspor.

[NSVE]

Read Full Post »

Bok: Samisk mat og kultur

Foto: Andrew Barrow

Boka gir et innblikk i samenes kulturhistorie og gamle mattradisjoner. Forfatteren Ardis Kaspersen har samlet en rekke samiske matoppskrifter med råvarer fra vidde og hav, fra jakt og fiske og med urter og bær. Boka ser ut til å være ute av salg, men se mer på Bokelskere.no HER. Lån boka fra bibliotek, Bibsys-søk HER.  Flere av oppskriftene fra boka er lagt ut på Matoppskift.no HER.

Tittel: Samisk mat og kultur
Forfatter: Ardis Kaspersen
Forlag: Landbruksforlaget
År: 1997
ISBN-13: 9788252922295

Mer om samisk matkultur:

• Artikkel av Gjertrud Hustad hvor hun interjuer Elisabeth Utsi Gaup  HER. Gaup underviser på studiet ”Samisk matkultur i et arktisk perspektiv” på Samisk Høgskole i Guovdageaidnu.
• Kort om samiske mattradisjoner fra Sametinget HER.
• Oppskrift på bidos HER.

[NSVE]

Read Full Post »

Bok: Samisk religion og læstadianisme

Heftet Samisk religion og læstadianisme kom på Fagbokforlaget  i 2005, skrevet av Roald Kristiansen. Heftet inngår i forlagets KRL-bibliotek. Roald Kristiansen er førsteamanuensis ved Institutt for religionsvitenskap, Universitetet i Tromsø.

Forfatteren gir et innblikk i den religiøse tradisjon som ble praktisert av samer før kristendommen, og tar opp hvordan kristendommen senere også er blitt en viktig del av den samiske religion.

Samisk religion – Læstadianisme.
Bergen: Fagbokforlaget 2005.
ISBN 82-450-0155-4.
95 s.
Sjekk ut Kristiansens private hjemme side http://www.love.is/roald/ !

[NSVE]

Read Full Post »

Bok: Høytider og høytidsfeiring

I boken Høytider og høytidsfeiring fra 1997 presenterer forfatter og førstelektor i RLE ved HiO Beate Børresen:

både religiøse og verdslige høytider. Her er bakgrunnsstoff, fortellinger, sanger, leker, matoppskrifter og tips om hvordan man kan gjøre i stand til høytid.

I et av kapitlene tar hun for seg samisk nasjonaldag (side 123-130). Den er den 6. februar.  Vi får høre om bakgrunnen for dagen, om Elsa Laula Renberg, om Isak Saba, om flagget,  litt om duodji, leker, sang og mat.
Et godt utgangspunkt for å planlegge markeringen av samisk nasjonal dag på din skole!

Tittel:	Høytider og høytidsfeiring
ISBN:	9788251835534
	Tano Aschehoug / Universtitetsforlaget

[NSVE]

Read Full Post »

Bok: Mönsterbok för samisk hemslöyd i Västerbottens län

K. B. Wiklunds forord fra 1921 er en innstendig oppfordring til samene om å holde det vakre tradisjonelle håndverket levende. Redaksjonens oppdrag var å gi samene i Västerbotten, Sverige, en lærebok i ornamentikken som er typisk for deres område, som tilhører det sørsamisk/umesamiske området. Tanken var også å gi øknomisk vekst blant samene gjennom salg av håndverksgjenstander. Boken ble til på initiativ av lappfogden Erik Bergström. (Litt om skyggesidene av svensk samepolitikk HER.)

Boken har utførlige tegnede plansjer (av Folke Hoving) over ornamentikk med hovedvekt på to forskjellige typer: den som brukes på gjenstander av horn og tre og den som brukes i tinntrådbroderiet. Ornamentikken blir gjennomgått systematisk i plansjene fra de minste formelementer som så vises satt sammen i motiver, så border og flatemønstre. Deretter kommer tegninger som viser plassering av ornamentikken på gjenstander som f.eks. kopp, hornskje, kniv, og i tinntrådarbeider som lue, belte, bringeklede, pung og sele. Tanken er at håndverkeren skal øve seg på de enkleste elementene og etterhvert gå over til de sammensatte og rikere mønstrene. Det oppfordres også til at håndverkeren utvikler sin egne mønstre.
I teksten forklares ormamentikk, materialbruk og teknikk nøye, samt hvor gjenstandene kommer fra og hvem som har laget dem.

Heftet ble gjenopptrykk på 1970-tallet og ble mye brukt i undervisning og på kurs, også utenfor det sørsamiske området. Maja Dunfjell kritiserer dette i sin doktoravhandling Tjaalehtjimmie. Form og innhold i sørsamisk ornamentikk, side 40: «Boka førte til en begrensning av mangfoldet, mer enn å gi impulser til videreutviklingen av tradisjonen.» Hun er også kritisk til at det bare er «praktiske ferdigheter og estetisk følsømhet» det legges vekt på, og ikke ornamentikkens kommunikative innhold. Det kommunikative er nettopp det hun tar for seg i sin avhandling.

Mönsterbok för samisk hemslöyd i Västerbottens län, (1920)
forord av K.B. Wiklund, redaksjonskomité Andelius, Bergström, Hoving, Hampuson-Huldt,
Faksimileutgave, etterord av Roger Jacbsson, Umeå 1991,
Två Förläggare Bokförlag,
ISBN 91 85920 31 2

Read Full Post »

Bok: Samisk folkekunst

Boken er en del av den stort anlagte serien 10000 års nordisk folkekunst som kunstneren Asger Jorn planla i 1964-65. Serien skulle bestå av 32 bind, men hittil er utkommet 7 bind.

Jorn fikk med seg fotografen Franceschi som var berømt for sine vakre foto av kunstverk. De fikk fri tilgang til de nordiske museenes samlinger av folkekunst, og utvalget av gjenstander ble gjort av Jorn og Franceschi.

Samisk folkekunst består hovedsakelig av disse fantastisk vakre svarthvitt-fotoene. Gjenstandene som vises er stort sett av tre, metall og horn. Jorn komponerte boken. Første del er bilder av tre runebommer, så kommer en faglig tekst med illustrasjoner til, hvor også 7 av Johan Turis tegninger av reindriftssamenes liv er gjengitt. Fotoene er videre ordnet i diskré bolker etter hvilke museer de tilhører. På bildene står kun et nummer, så man må slå opp bak i boken for i lese de knappe katalogopplysningene om hver enkelt gjenstand. Det er tydelig at det er den opplevelsen av gjenstandenes skjønnhet som er det viktigste i boken.

Litt uvanlig er det at mange av gjenstandene fra Finlands Nationalmuseum er fra det vestsibirske området, som jo ikke er samisk. «Asger Jorn har tilsynelatende set et stort slægtskap imellem samerne og disse sibirske folkeslag…» Derfor er disse bildene med, blandt annet mange husguder/gudedukker som man sjelden finner i det samiske materialet. I og med at opplysningene ikke står på hvert enkelt bilde, kan det være litt vanskelig å finne ut av dette for den som møter boken.

Samisk folkekunst,
Tekst: Tinna Møbjerg, Jens Rosing. Foto: Gérard Franceschi. Komposisjon: Asger Jorn.
Borgens Forlag, København, i samarbeid med Silkeborg museum, 2005.
ISBN 87-21-02512-6

Read Full Post »